hjemmelaget pai fra hagen

En historie om hjemmelaget pai fra hagen

En historie om hjemmelaget pai fra hagen 2880 1920 Parsley of Happiness

Rett som det er blir jeg overveldet av overdrevet motivasjon om å foredle alt som vokser i hagen for øyeblikket. Som for eksempel nylig, da jeg bare ”måtte” bake en rabarbrapai. En historie om hjemmelaget pai fra hagen.

Det er ikke til å putte under en concealer, at kroppen endrer seg når du blir eldre. Og det er ikke alltid til det bedre, som en god vin. Etter at du har passert stadiet 3.0 er det ingen vei tilbake.

Vi over 30:

Hjemmelaget pai fra hagen

 

ett som det er blir jeg overveldet av overdrevet motivasjon om å foredle alt som vokser i hagen for øyeblikket. Som for eksempel nylig, da jeg bare ”måtte” bake en rabarbrapai. Rabarbra vokser som ugress, så det er jo sløsing å ikke bruke den til noe, tenkte jeg. Proppfull av øko-ambisjoner heiv jeg meg over oppskriften.

Rabarbra hagen

Foto: Trine Saurstroe

Problemet er bare at jeg og baking ikke snakker helt samme språk, kan du si. Mamma jobbet med det hun hadde og gjorde nok det beste ut av det. Men det hun hadde å jobbe med var meg, og hun gjorde sitt beste med å lære meg å bake. I ettertid tror jeg kanskje vi ikke var nok motivert for oppgaven. 

Klar ferdig bak
Rabarbra i hagen

Foto: Trine Saurstroe

Men jeg lar ikke det dempe eufori. Med kjøkkenbenken fylt til randen med rabarbra, var jeg optimistisk, som så mange andre amatørbakerne.

Er det egentlig flere enn meg, som synes disse bakeshowene på TV er kjempeutfordring på kveldstid?

Magen min rumler før den første oppgaven har gått skeis. Mine planer om en lett kveldsmat med et par gulerøtter og cottage cheese får en oppgradering før første reklamepause og blir til et stykke sjokoladekake med krem eller noen skjeer med salted caramel fudge icecream. Krem på boks er i grunn helt greit det óg, i mangel på noe bedre.

Leketøy for voksne
Rabarbra på kjøkkenet

Foto: Trine Saurstroe

Men tilbake til bakingen. Bake kake med råvarer fra egen have er jo bare den halve bonderomantiske sannheten. Mye viktigere er det å kunne bruke alt det nydelige bakeutstyret jeg har. Bakeboller i pastellfarger, målebeger i retrostil og en kjøkkenmaskin som kostet omtrent like mye som en liten bruktbil, men som bare er så mye penere å se på.  

Dette er ikke riktig tidspunkt for fordommer. Som om ikke dere har noe på kjøkkenet, som dere aldri bruker, men som var uimotståelig i butikken?

En blir til to, nullkommafem, eller var det bare en

Rabarbraen var klar, nå måtte jeg forberede de andre ingrediensene. Med årene har jeg, om ikke annet tilegnet meg én god egenskap, nemlig å forberede og ikke minst måle opp ingrediensene før jeg begynner.

hjemmelaget pai på kjøkkenet

Foto: Trine Saurstroe

Før jeg begynte med dette, gikk bakingen som oftest, men ikke utelukkende, rett vest når jeg måtte doble eller halvere oppskriften. Full av ubegrunnet selvsikkerhet halverte eller fordoblet jeg oppskriften med den ene hånden, mens jeg rørte eller knadde med den andre. Før eller siden, som regel med den ingrediensen som det skulle være mest av, slik at skaden var ugjenkallelig, glemte jeg å halvere. Og før jeg kunne si kake kunne jeg bare kvitte meg med deigen som den var. Jeg har stått på kjøkkenet med tre liter diareflytende kjeksdeig. Før noen skulle komme på å spørre, nei, kjeksdeig skal ikke være flytende.

Men jeg hadde lært, den skal jeg ha. Foran meg sto mange små glasskåler for ingrediensene. For alle som har lett etter en oppskrift på nett vet, at uten mange små glasskåler kan du bare glemme å få gjort noe som helst på kjøkkenet.

Hva vaniljekranser og  jogurt har til felles
Rabarbra

Foto: Trine Saurstroe

Å få ingrediensene i riktig mengde er jo en ting, men å bruke de riktige ingrediensene er noe helt annet. Jeg er så å si helt erfaringsresistent mot å holde meg strengt til ingrediensene i oppskriften. Jeg hadde handlet inn denne gangen også, men det jeg trodde jeg hadde på lager, hadde jeg vel ikke likevel, og det jeg hadde, hadde rukket å komme skremmende langt over best før datoen.

Så nå manglet jeg hvetemel, halvparten av vaniljesukkeret og litt smør.

Jeg så ikke på dette som noe problem i det heletatt. Hva ingredienser angår er jeg over pari kreativ. I stede for hvetemel, blandet jeg speltmel, revet mandler og litt havregryn til riktig mengde. I stede for vaniljesukker vurderte jeg å smuldre opp noen vaniljekranser jeg hadde liggende, men da vi allerede hadde Mai, bestemte jeg meg for å bruke litt gammelt proteinpulver med vaniljesmak som jeg hadde stående i stedet. Den gikk greit. Smøret erstattet jeg med jogurt, det fungerer nesten alltid. Her burde nesten egentlig stått med fet skrift.  

hjemmelaget Pai fra hagen

Foto: Trine Saurstroe

I tillegg foreslo oppskriften å lage vaniljesaus fra skrætsj. Sløse bort tid og råvarer med en uten unntak mintgrønn saus som ikke smaker mer en kokt melk? I don´t think so. Dessuten har både min gode venninne Tine og fastlegen min Dr. Oetker så god dreis på vaniljesaus.

Som forventet ble deigen hard og tørr, vaniljesausen altfor søt og rabarbrablandingen litt merkelig seig. Jeg hadde en god følelse.

Resultatet ble som forventet

Dampende varm tok jeg paien ut av ovnen og den så perfekt ut! Kanskje litt vel i det rustikke laget, men det er jo bare helt in. Vintage, shabby chick og greier. Jeg dekket et bord med en hvit linduk, pene tallerkener og servietter. Paien ble plassert midt på bordet sammen med en vase med nyplukkede blomster fra hagen. Alt var klart og det var bare å sette i gang. Jeg tok kameraet, satt meg på huk og begynte å ta bilder fra alle kanter. Bare jeg kunne ha vært så fotogen som denne paien!

Hjemmelaget rabarbrapai fra hagen

Foto: Trine Saurstroe

Det er jo det det handler om, er det ikke? Ingen bryr seg om hvordan det smaker. Det viktigste er at det ser bra ut, da blir det fotografert og gepostet! Alt annet er jo ikke så viktig.

Om paien var god? Tja, sånn litt under middels kanskje. Men ingenting som ikke kunne fikses med en god porsjon vaniljeis.