Hvorfor Bournemouth?

God og varm fortsetter vi turen ned til Bournemouth, men ikke uten en litt ullen magefølelse. En gammel mann vi treffer på en pub, spør overasket:

–  Bournemouth, hva skal dere gjøre der ??!?

Vertinnen vår ved Coombs Lodge Farm House er utrolig hjelpsom og hjelper oss med bordreserveringer og reisetips av alle slag, men når det kommer til Bournemouth, slår hun bare ut med armene:

–  Your`re on your own, jeg har ingen aning hva dere bør gjøre i Bournemouth.

Jenta vi treffer ved frokost er det litt mer hjelp i.

–  Selvfølgelig kjenner jeg til Bournemouth, jeg studerte der.

Lettet over endelig en mulighet til å få litt insiderinformasjon, spør vi naturlig hva som er verdt å se i Bournemouth. Da blir det stille en stund.

–  Det er en strand der ?!?!??!

Ja, det hadde vi jo sett på nett, egentlig. Men Boutiquehotellet Langtry Manor så bare så nydelig ut på nett, så vi lar ikke dette lille tilbakeslaget ta motivasjonen fra oss.

Langtry Manor i Bournemouth er derimot like søtt som på bildene. Vi får rommet helt øverst under taket. Ta hvilken som helst dag i løpet av resten av året og det hadde vært en drøm. På rekordsommerens varmeste dag er det, jeg er sikker på at mine nordlendingsvenner har et mye bedre utrykk for denne temperaturen, men la oss for enkelthets skyld si at det er lunt. I England er like vant til varme som oss nordmenn og sløser ikke bort resursene på klimaanlegg, vi får en ventilator. Vi kunne like gjerne ha fått et par ullsokker.

Fordi Bournemouth ligger ved Jurakysten

Bournemouth er et godt utgangspunkt for det karakteristiske landskapet langs den engelske kysten. De nesten 200 meter høye klippene langs Jurakysten stuper ned i vannkanten og blottlegger 185 millioner år med historie i stein, og har vært på UNESCOs verdensarvliste siden 2001. Jeg benytter sjansen til et lite bad i det krystallklart havet. Det er ikke så kaldt som det ser ut til, til gjengjeld ser det temmelig kaldt ut.

Selve Bournemouth viser seg å leve litt opp til sitt rykte. Stranden er en fin, britisk strand og er en sentral del av byen. Jenta, som hadde studert her, gjorde gåsetegn med fingrene i det hun sa at stranden er ”britisk”. Jeg skjønte ikke helt hva hun mente da, men jeg skjønner det nå. Vi snakker om en strand med grov rundslipt singel og ikke finkornet, hvit puddersandstrand, som kommersielt sett skal være det beste. Men stranden er ren og fin og jeg spiser en av de beste salatene jeg har spist på lenge på en av restaurantene på strandpromenaden her. Søtpotet og haloumi, en ”mindblowing” kombinasjon i en salat.

Ettersom det er landskamp i fotball og England spiller, er det bare å finne en pub med store TV-skjermer. Det er jo ikke så vanskelig, utfordringen er heller å få plass et sted. Vi lykkes til slutt og tilbringer kvelden på en semi-engelsk pub med fotball. Dette er England på sitt beste.

Bournemouth gjør sitt beste og jeg synes vi skal gi den litt kreditt for det og fortjener en plass på vår roadtrip til Sør-England.

Mellomlanding i Portsmouth

Vi forlater Bournemouth for å ta en stopp i Portsmouth. Her er det masse historie, men også en enestående mulighet til å shoppe og spise godt. Vi bruker mesteparten av tiden og pengene på Gunwharf Quays outlet center og den historiske delen gjør vi unna ved å spise på den eldste puben i Portsmouth, the Dolphin. Jeg har ingen bevis for at den er eldst, men med solid, værbitt interiør, tradisjonell pubmat og quiz-night hver torsdag stemmer det nok, det de sier.