Julehilsen fra Norge

Bohem, juggel og tradisjoner i ei suppe

Det var mer av praktiske grunner enn et ønske om å være turister, at vi endte opp denne delen av Oslo. Flytoget stopper på Nasjonalteateret, så da var avgjørelsen gjort.

Vi ble på Hotel Christiania Teater som altså ligger i denne delen av Oslo som oser av bohem, jugendstil og intellektuelle ideer. Hvor mange intellektuelle ideer du får her, kan jeg ikke si sikkert, men herlig arkitektur og innredning kan jeg garantere deg.

Hotel Christiania Teater ble bygget i 1918, og har gått igjennom mange opp- og nedturer. Blant annet ble det brukt som storstue av tyskerne som okkuperte Norge under andre verdenskrig, men overlevde alt med bravur.

I dag kan du finne spor av all denne historien i bygningen og også fasaden med inngangene er fortsatt (nesten) den samme, som de gamle dørene til teateret, den gangen det var i bruk.

Men så er det restauranten Teatro da! Frokosten er nydelig den, men innredningen er til å dø for. Ikke rart kanskje, ettersom Anemone Wille Våge står bak designet, både her og i lobbyen. Det kan aldri bli så kaldt ute, at du ikke blir varm i hele kroppen av disse kombinasjonene av satte farger og rause strukturer.

Teater for alle pengene

For å holde oss til temaet, spiste vi på Theatercafeen (Vi gjør ting med overbevisning her i huset). Dette er en såkalt wienercafé i jugendstil, (jeg ser ironien i å reise fra Østerrike til Oslo for å spise på en wienercafé…), som ble åpnet sammen med Hotel Continental i 1901. Caféen har godt gjennom noen endringer siden den gang, men i dag er den ganske tro mot Art Nouveau-stilen den ble bygget i originalt.

Veggene er prydes av portretter av kjente sosieteter, intellektuelle og kunstnere. Er du av de håndplukkede som får sitt portrett tegnet og hengt opp her, har du nådd toppen, kan du si. Etter sigende skal de som får et portrett her få spise gratis, men drikken må de betale for. Ah, det er så herlig å være i Norge igjen!

Når du har fått nok av historie, er det bare å gå over gata til spikersuppa. Julemarkedet her er så strippet for ekte norske tradisjoner, at du kommer nesten litt på minussiden. Det er jul altså, for all del, men jeg er bare ikke helt sikker på hvilken jul og fra hvor. Men en selfie i lysarkaden er turen verdt.

Så du bør nok gå litt videre for å avbalansere julestemningen litt. For rundt gatene rundt Stortingsbygningen stråler lyse og fine av i julebelysning.